Verdens viktigste ressurs

Nylig hørte jeg et intervju med en ingeniør som arbeidet med nye måter å behandle CO2 på, både for å redusere utslipp og for å utvinne energi. Han ble spurt om dette var en virkelig god og samtidig lønnsom metode som kunne konkurrere mot andre løsninger. Han svarte at nei, det visste han ikke enda, det ville ta tid og koste penger å prøve det ut. Og kanskje ville han finne ut at det var helt andre løsninger som ville vinne fram.
Det viktigste sa han, er at vi bruker verdens viktigste ressurs, og ikke binder oss til dårlige løsninger. Verdens viktigste ressurs, ble han spurt, hva er det? Det er den menneskelige kreativiteten, svarte han. Den som gjør at vi stadig utvikler ideer og produkter, stadig finner nye muligheter og utprøver nye løsninger. Det er verdens viktigste ressurs, konkluderte ingeniøren.


Vi som jobber på Buskerud folkehøgskole er enige i dette. Verdens viktigste ressurs er ikke olje, kull eller trær. Heller ikke vann, vind eller bølger. Sier du sola så må vi rent fysisk si oss enige, uten den duger nok ikke all verdens menneskelige kreativitet (tror vi i alle fall nå...). Verdens viktigste ressurs er mennesker, hele mennesker med hode, hjerte og hender. Enda mer presist kan vi si at det er den menneskelige kreativiteten, evnen til å løse problemer, finne på nye ting og løsninger, se muligheter. Se det merkelige, rare, skremmende og uforståelige i lys av at det i alt ligger budskap, tegn, muligheter. Våge å lage, gjøre eller si noe som aldri har blitt laget, gjort eller sagt før.

Derfor har vi et hovedfokus på kunst og kultur. Vi vil konsentrere oss om skapende virksomhet, legge til rette for utforsking og utvikling av de kreative delene av oss. Lære om andres kreativitet og skaperverk, og gi den enkelte mulighet til å utvikle sin egen. Det være seg musikk, sang, film, teater, skriving, foto, billedkunst, mote og design. Eller matkunst og kunsten å leve sammen på en god og skapende måte.

Kreativitet er krevende, kreativitet stiller krav både til en selv og til omgivelsene. Det tåler vi. Og det må våre elever tåle. For det er ikke et hvileår man trenger når man vil utvikle verdens viktigste ressurs.

mer