Det ukjente

Til høsten har jeg bestemt meg for at jeg skal gjøre noe nytt, noe helt annerledes. Jeg skal begynne på folkehøgskole – på Buskerud folkehøgskole. Søknaden ble sendt i februar, og snart lå det svar i posten. Positivt! I det minste til intervju. Og etter et møte med styre og deler av staben var det snart klart: Jeg hadde fått tilbud om plassen. Dvs jobben. For det var rektorjobben det var snakk om.
Det betyr at jeg nå begir meg inn i noe nytt og ukjent: Ny skole, nye kolleger, nye elever – nye utfordringer.

Og ny vei til jobben! I stedet for å gå på toget sammen med alle som drar inn til hovedstaden, så skal jeg sammen med noen enslige sjeler gå på toget i «feil» retning. Mot strømmen. Bort fra byen og ut til det vesle stedet Darbu, hvor toget ikke stopper en gang om du ikke husker å gi konduktøren beskjed.

- Hva i all verden skal du der å gjøre? Hvorfor i alle dager begynne å jobbe langt utpå landet når du kan jobbe her midt i byen med oss? Skal du slutte med å starte dagen på Kaffebrenneriet med avis og en prat med kolleger? Og hvorfor i all verden slutte med spennende reising til Afrika? Til og med gå glipp av daglige doser med Karl Johan, glimtene av slottet og Stortinget, klokkene i Rådhuset...

Ja da, jeg må si jeg lurer noen gang selv også. Hva er det jeg går til? Hva er det jeg vil?

Egentlig vet jeg det. Jeg vil oppsøke det ukjente. Jeg er nysgjerrig. Jeg vil oppleve noe nytt. Treffe nye mennesker. Treffe og jobbe med unge mennesker. Jeg vet at man ikke trenger å reise for å oppleve spennende ting og møte interessante mennesker. Og så vet jeg at folkehøgskolen er et utrolig sted for samarbeid, opplevelser, prosjektarbeid, læring og utvikling. Derfor vil jeg begynne på Buskerud folkehøgskole til høsten. Derfor vil jeg tilbake til folkehøgskolen.

Jeg har nemlig vært der før. For nesten 20 år siden hadde jeg mine første og beste arbeidsår på en annen folkehøgskole. Derfor er det ikke helt ukjent det jeg går til, selv om Buskerud er en helt ny skole for meg. Men jeg har sett hva folkehøgskolen kan gjøre for unge mennesker. Og jeg så hva den gjorde med oss som jobbet der. Mennesker gjorde nye erfaringer, fikk ny tillit til seg selv og egne evner, og ny tillit til andre. Så muligheter, våget å gjøre nye ting, sprenge noen grenser og utforske deler av livet som til da hadde ligget litt i skyggen. Det var mye kreativitet og kraft. Og jeg tror folkehøgskolen på en helt spesiell måte lokker fram kreativitet og kraft i mennesker. Noen kaller det et hvileår, et annerledes år, et år for å tenke seg om. På Buskerud folkehøgskole kalles det tilkopling, oppkopling og engasjement. Spennende spør du meg. Spesielt fordi det er unge mennesker det dreier seg om. Og da tror jeg Darbu og Buskerud er et godt sted for å utforske det ukjente.

Vi sees i august,
Morten