Verdens viktigste ressurs

Nylig hørte jeg et intervju med en ingeniør som arbeidet med nye måter å behandle CO2 på, både for å redusere utslipp og for å utvinne energi. Han ble spurt om dette var en virkelig god og samtidig lønnsom metode som kunne konkurrere mot andre løsninger. Han svarte at nei, det visste han ikke enda, det ville ta tid og koste penger å prøve det ut. Og kanskje ville han finne ut at det var helt andre løsninger som ville vinne fram.
Det viktigste sa han, er at vi bruker verdens viktigste ressurs, og ikke binder oss til dårlige løsninger. Verdens viktigste ressurs, ble han spurt, hva er det? Det er den menneskelige kreativiteten, svarte han. Den som gjør at vi stadig utvikler ideer og produkter, stadig finner nye muligheter og utprøver nye løsninger. Det er verdens viktigste ressurs, konkluderte ingeniøren.

Det ukjente

Til høsten har jeg bestemt meg for at jeg skal gjøre noe nytt, noe helt annerledes. Jeg skal begynne på folkehøgskole – på Buskerud folkehøgskole. Søknaden ble sendt i februar, og snart lå det svar i posten. Positivt! I det minste til intervju. Og etter et møte med styre og deler av staben var det snart klart: Jeg hadde fått tilbud om plassen. Dvs jobben. For det var rektorjobben det var snakk om.
Det betyr at jeg nå begir meg inn i noe nytt og ukjent: Ny skole, nye kolleger, nye elever – nye utfordringer.