Fremtiden – intellektuell eller kommersiell?

Fremtiden ser i dag ut til å tilhøre de kommersielle kreftene i samfunnet. Det gjelder også i økende grad arenaene hvor intellektuelle tidligere kunne utfolde seg, utfordre og engasjere. Kommersiell kultur og tenkning dominerer ikke bare mediene, men forsknings- og formidlingsinstitusjonene, institusjonene for kunst og kultur, bokhandlerne – og de såkalt frivillige organisasjonene.

Aftenposten har satt fokus på de intellektuelles vilkår ved at avisen i lengre tid har dokumentert hvordan munnkurv settes på mer eller mindre frie tenkere, både innen de nevnte institusjonene, men også innen regjering og forvaltning. Det er stadig vanskeligere å få både politikere og profilerte embetsmenn i tale. Det er informasjons- og kommunikasjonsavdelingene som skal ytre seg, som gjerne opptrer selv som skjold for institusjoner og personer, og som oftest skal skrive det som skal ytres. Det gjelder å bygge profil, sikre fremtidige interesser – og fremtidige inntekter.
Det er da interessant at informasjonssjef Andrew Kroglund i Aftenposten 04.07 har et såpass positivt syn på ”den utvidede bevissthet” og behovet for de intellektuelle når det gjelder å diskutere konkurrerende fremtidsscenarier, for å forstå ”den andre” og for å tolke kulturforskjeller. Han mener trusselen for den intellektuelle i dag er profesjonalisering, politisk korrekthet og manglende mot til å handle uten godkjenning fra sjefen. Det er interessant at dette kommer fra en informasjonssjef – som vel også har en sjef over seg? Og er satt til å tjene organisasjonen, ideologisk og økonomisk?
Trusselen for den intellektuelle i dag er slik jeg ser det kommersialisering og kontroll, som man ikke kun kan ønske seg bort fra. Frykten for å være politisk ukorrekt og for å gå utenom tjenestevei er reell og forståelig, nettopp fordi konsekvensene av ytringer uten godkjenning, dvs som bryter med vedtatte kommunikasjons- og inntjeningsstrategier, fort blir alvorlige for den som våger å ytre seg. Dette har blitt tydelig dokumentert i mediene, klarest kanskje fra Høgskolen i Oslo, men er også velkjent fra kultur- og organisasjonsliv.
Derfor: Vi må slå ring om ytringsfriheten, og Kroglunds oppfordring til å uttale seg uten godkjenning fra sjefen støttes fullt ut. Men vi må også i langt større grad problematisere de økende veggene som bygges av kommunikasjons- og markedsavdelingene i etater, institusjoner og organisasjoner. Verden blir ikke mer rettferdig eller bærekraftig ved forutsigbare ytringer og fortsatt økonomisk vekst. Den frie og utfordrende tanke og de nye og kreative løsninger verden trenger vedtas ikke av smarte strateger, men skapes av sjeler som er villige til å provosere og til å svømme mot strømmen.
Morten Eriksen
Rektor i verdens frieste skoleslag,
Buskerud folkehøgskole
(Innlegg skrevet som svar til Aftenposten på tidligere innlegg i samme avis fra Andrew Kroglund)